Miljøforskning på verdens miljødag

NTNUs satsing på forskning for en bærekraftig samfunnsutvikling markerer verdens miljødag 5. juni. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU

5. juni er dagen som FN har valgt som verdens miljødag. Strengt tatt skulle vi hatt en sånn dag oftere enn én gang i året – men det opplever jeg at vi er i ferd med å få.

NTNU har valgt å satse tverrfaglig på forskning for en bærekraftig samfunnsutvikling.
Det er også et voksende engasjement i politikk, næringsliv og hverdagsliv for det som mange kaller det grønne skiftet.

Det grønne skiftet er ikke bare drevet fram av nød og elendighet. Det er heiet fram av muligheter, vilje og kunnskap som kan få så mye til å skje.

Miljødugnad der vi løfter i flokk

Miljø og bærekraft angår hverdagen og livene våre. Vi vil komme til å leve på en annen måte i morgen, enn det vi gjorde i går. I år skal det vedtas nye bærekraftmål for kloden vår. De handler om fattigdom, likestilling, rett til arbeid, økonomisk utjevning, boforhold, transport, klima, hav, forbruk, matforsyning og uendelig mye mer – altså det meste som påvirker kloden vår og den enkeltes hverdag og livskvalitet.

Professor Annik Magerholm Fet, leder for NTNU Bærekraft, blogger om det grønne skiftet.

Vi har kommet langt med å oppfylle de forrige bærekraftmålene – de såkalte tusenårsmålene. Det viser at det nytter å sette seg store mål og løfte i flokk.

NTNU Bærekraft, forskningssatsingen som jeg er så heldig å få lede, etablerer nå flere laboratorier som del av et større pilotprosjekt:

• Trondheim blir bylab.
• Geiranger blir fjordlab.
• Frøya og Stokkøya vurderes som framtidige øylaboratorier.

Kunnskap og framtidsvisjoner

Vi er i gang med det grønne skiftet. Det handler om industriens rolle og utfordringer, om energitilgang og energieffektivitet og ikke minst om overgangen til alternative energikilder. Men først og fremst handler det om våre egne holdninger og evne til omstilling. Hva betyr dette i praksis? Hva skal hver og en av oss ta tak i? Hva skal bedriftsledere, byplanleggere og politikere prioritere?

Svaret er kunnskap og framtidsvisjoner. Vi trenger kunnskap om hvordan vi faktisk skal gjennomføre et grønt skifte. Vi må vite hva som påvirker luft, vann og jord og hvordan både befolkningen generelt og industrien spesielt bør treffe de rette valgene.

En global utfordring

Vi trenger gode rammeverk og politisk vilje. Ikke minst må vi få kommende generasjoner med på laget. Dagens barn og unge blir morgendagens politikere, byplanleggere, bedriftsledere, logistikksjefer og forbrukere. De skal treffe beslutninger om buss, el-bil, dieselbil eller sykkel. Diskusjonene vil handle om kortreist mat og langreiste tekstiler, smart cities, powerhouses, vindkraft og nye samfunnsformer. Listen kunne selvsagt ha vært gjort uendelig mye lenger.

Bærekraft er i sin natur en global utfordring. Målet om å bekjempe fattigdom og urettferdighet, samtidig som man ivaretar det lokale og det globale miljøet for nåværende og fremtidige generasjoner, er vår tids største samfunnsmessige utfordring. NTNUs forskning på bærekraftig samfunnsutvikling omfatter i sin videste forstand miljømessige, økonomiske og sosiale forhold. NTNU ønsker å være en internasjonal samfunnsaktør som skal bidra med forskningsbasert kunnskap til FN, til EUs 2020-strategi og til norsk klimapolitikk.

Kunnskap for et bærekraftig samfunn

Vi vil gjøre noe meningsfullt, forteller mange studenter oss. Det er en økende vilje til og interesse for å søke kunnskap som betyr noe. Det er vår store drivkraft. NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. Satsing på en bærekraftig samfunnsutvikling er et sterkt bidrag.

Verdens miljødag, det grønne skiftet og en bærekraftig samfunnsutvikling handler ikke om alt vi ikke skal gjøre, men om alt vi kan gjøre annerledes og bedre. Gratulerer med Verdens miljødag!

Professor Annik Magerhom Fet, leder for NTNU Bærekraft

Professor i geografi blir æresdoktor ved NTNU

Susan Cutter, professor i geografi og æresdoktor ved NTNU i 2015.

Susan L. Cutter, professor i geografi og bidragsyter til det internasjonale klimapanelet (IPCC), utnevnes 20. mars til æresdoktor ved NTNU.

Professor Cutter er toneangivende i internasjonal forskning omkring klima og sårbarhet, forebygging av naturkatastrofer og bruk av geografiske informasjonssystemer i evaluering og gjenoppbygging etter ekstreme naturhendelser.

Cutter holder gjesteforelesning med tittelen «Geographical Reflections on Hazards, Vulnerability, and Environmental Justice» på NTNU Dragvoll torsdag 19. mars kl. 10.15 i auditorium D15. 

Cutter er direktør for Hazards and Vulnerability Research Institute ved University of South Carolina, USA, og hun har skrevet mer enn 150 fagfellevurderte artikler og bokkapitler. I 2014 ble boken «Hurricane Katrina and the Forgotten Coast of Mississippi», der Cutter var en av bidragsyterne, gitt ut. Mange av arbeidene hennes er pensum ved læresteder verden over. Hun har også vært president for Association of American Geographers.

Metodene hennes er prøvd ut i Norge gjennom flere internasjonale forskningsprosjekter ved Geografisk institutt, NTNU, der Cutter har vært faglig rådgiver og inspirasjonskilde. Prosjektene har vært nyskapende og involvert både natur- og samfunnsgeografi.

Professor Cutter vil motta æresbevisningen under doktorpromosjonen ved NTNU 20. mars 2015.

Utdanningskvalitet og kvalitetssikring

Evaluering med ekstern medvirkning av studieprogrammene blir et viktig neste steg i kvalitetsarbeidet, skriver Torberg Falch, prodekan for utdanning. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU

Hva kjennetegner en utdanning av høy kvalitet? Vi har ikke gode kvantitative mål, men vi har noen indikasjoner fra Studiebarometeret, kandidatundersøkelser og evalueringer. Fagmiljøene sitter på mye kunnskap om kvaliteten i sitt eget studietilbud, men den er også mangelfull fordi det er krevende å relatere kvaliteten i egen utdanning til andres utdanning.

Alle institusjoner innen høyere utdanning er pålagt å ha internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT evaluerer om systemet er tilfredsstillende. Vi har derfor et system som skal «sikre» kvaliteten, samtidig som vi ikke har redskaper til å vurdere kvaliteten på en objektiv måte. Hva er det man sikrer da?

Samarbeid med studenter styrker kvalitetsarbeidet

Alle studietilbud skal være «levende» med en konstant vurdering av innhold og form. Forskningsbasert utdanning skal endres i lys av nye forskningsresultater. Samfunnsvitenskapelige utdanninger må reagere på viktige samfunnsendringer. Nye generasjoner studenter har andre ferdigheter og kvalifikasjoner med seg inn i høyere utdanning enn tidligere. Dette må vi ta konsekvensene av, og nye muligheter for undervisnings- og evalueringsformer må vurderes tatt i bruk. Dette er kjernen i kvalitetsarbeidet som er nødvendig i ethvert studieprogram.

Torberg Falch, prodekan for utdanning. Foto: Therese Lee Støver

Når det foregår et kvalitetsarbeid er det også meningsfylt å tenke i form av kvalitetssikring. Man kan ikke utvikle studieprogrammene uten å vurdere kvaliteten på det man har. Kvalitetssikring skal sikre en systematikk i innhenting av informasjon, vurdering av nye informasjonsbehov, behov for endringer og oppfølging av tiltak. Det skal også sikre medvirkning og påvirkningsmulighet for mange, der studentene er spesielt viktig i denne sammenheng. Det å arbeide aktivt sammen med studentene er en styrke i kvalitetsarbeidet fordi de vurderer utdanningen fra en annen synsvinkel. Det er ingen forunt å ha fullverdig informasjon om kvaliteten på utdanningen, verken NTNU-ansatte eller studenter. Men beslutninger som tas skal selvfølgelig være faglige og ikke studentdrevet.

Kvalitetssikringssystemet sikrer medvirkning

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har sagt at rapporteringen i NTNUs kvalitetssikringssystem skal være av en form som er nyttig i kvalitetsarbeidet. Rapportering er selvfølgelig ikke et mål i seg selv, og derfor er rapportering som ikke er utviklingsorientert unødvendig. Det er krav om at det skal være skriftlige rapporter, og vår klare forventing er at innholdet skal bidra til at studietilbudet er «levende».

Jeg har hatt dialogmøter med alle instituttene nå i vinter. Det viktigste temaet var tilbakemelding og dialog om innholdet i instituttenes kvalitetsmeldinger og studieprogramrapportene. Mitt klare inntrykk etter disse møtene er at kvalitetssikringssystemet nå er tatt i bruk på en veldig konstruktiv måte på alle instituttene. Det sikrer medvirkning og systematikk. Det sikrer at endringer og tiltak er basert på relevant informasjon. Og det fører til at planlagte tiltak faktisk følges opp. Noe av det mest betryggende fra mitt ståsted er at de studenttillitsvalgte på samtlige institutt utrykker at de er godt fornøyd med måten de involveres på.

Nye undervisning- og evalueringsformer

En annen utvikling som er gledelig er arbeidet med nye undervisnings- og evalueringsformer. Dette prioriteres på alle institutt. Det synes å være en felles forståelse for at det er behov for variasjon. Det finnes ikke en enkelt «beste måte» for å gjennomføre undervisningen, gi tilbakemeldinger til studentene, engasjere studentene og vurdere studentene. Fordi studentene er forskjellige og lærer på ulike måter fortjener de at vi har variasjon i vårt undervisningstilbud. Dessuten kan ikke alle læringsmålene nås uten at ulike ferdigheter trenes og vurderes.

Det er blitt enda tydeligere at administrative systemer kan virke som en hemsko for å få til de endringene og den økte fleksibiliteten som ønskes i undervisnings- og evalueringsformer. Dette arbeides det aktivt med på NTNU nå, og dette arbeidet må etter mitt skjønn intensiveres.

Det framkommer også i kvalitetssikringssystemet at vi mangler mye informasjon og kunnskap om studietilbudene våre. Hva er årsaker til frafall, og hvor effektive er våre tiltak for økt gjennomføring? I hvor stor grad oppnår studentene læringsmålene i studieprogrammene? Hvordan klare å få til best mulig tilbakemelding til studentene innenfor de ressursrammene vi har? Et viktig virkemiddel for å få bedre informasjon er evaluering med ekstern medvirkning av programmene. Dette blir et viktig neste steg i kvalitetsarbeidet.

Torberg Falch, prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Trenger flere testpersoner i jakten på kosehormonet

Forskere ved Psykologisk institutt leter etter kosehormonet, men vi trenger flere testpersoner som kan hjelpe oss i jakten. Vil du være med?

Andreas Aarseth Kristoffersen

Jeg heter Andreas Aarseth Kristoffersen og er student ved profesjonsstudiet i psykologi. Før jul testet jeg 128 deltakere i forbindelse med forskningsprosjektet Oksidativt stress, hormoner og relasjoner. Prosjektet utforsker sammenhengen mellom biologiske markører og kjærlighetsforhold: Har hormoner, fødselshistorikk, personlighet og oksidativt stress betydning for hvordan vi opplever parforhold?

Ta kontakt!

Snart sender vi 1000 spytt- og urinprøver til New Mexico for analyse. Målet vårt er at vi skal teste 200 personer, og det betyr at vi fortsatt trenger flere testpersoner. Vi oppfordrer derfor alle interesserte til å ta kontakt! Du finner mer informasjon om påmelding på prosjektets hjemmeside.

Kravene våre er at du er over 18 år og er i et parforhold som har vart i minst en måned. Og hva får du til gjengjeld? Jo, for det første vil du bidra til psykologisk forskning som kan gi oss økt innsikt i noen av livets viktigste områder: partnervalg og kjærlighetsforhold. Og for det andre får du en kinobillett og godteri som kompensasjon for tidsbruk. Testen tar totalt 95 minutter.

Internasjonalt samarbeid

Så langt er det samlet inn 1000 spytt- og urinprøver ved lab-en på NTNU Dragvoll.

Forskningen er et spennende samarbeid mellom to universiteter, NTNU og University of New Mexico i Albuquerque. Det er tidligere gjennomført en lignende studie ved universitetet i New Mexico, og det gir oss mulighet til å utforske eventuelle kulturelle og/eller genetiske forskjeller mellom testpersonene i Trondheim og New Mexico.

Testene utføres i en egen lab på NTNU Dragvoll. Først må testpersonene gjennomføre ulike oppgaver. Samtidig tas spyttprøver for å måle hormonnivåene. Deretter avgis urinprøve for å kunne bestemme nivåer av oksidativt stress og urinsyre. Testen avsluttes med fotografering av testpersonene. Bildene danner grunnlag for fysiologiske målinger. Og for ordens skyld: Testpersonene er fullt påkledd!

Andreas Aarseth Kristoffersen, student ved profesjonsstudiet i psykologi