Miljøforskning på verdens miljødag

Illustrasjon som viser byen i framtida, hvor folk speider opp mot en moderne gondolbane.

NTNUs satsing på forskning for en bærekraftig samfunnsutvikling markerer verdens miljødag 5. juni. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU

5. juni er dagen som FN har valgt som verdens miljødag. Strengt tatt skulle vi hatt en sånn dag oftere enn én gang i året – men det opplever jeg at vi er i ferd med å få.

NTNU har valgt å satse tverrfaglig på forskning for en bærekraftig samfunnsutvikling.
Det er også et voksende engasjement i politikk, næringsliv og hverdagsliv for det som mange kaller det grønne skiftet.

Det grønne skiftet er ikke bare drevet fram av nød og elendighet. Det er heiet fram av muligheter, vilje og kunnskap som kan få så mye til å skje.

Miljødugnad der vi løfter i flokk

Miljø og bærekraft angår hverdagen og livene våre. Vi vil komme til å leve på en annen måte i morgen, enn det vi gjorde i går. I år skal det vedtas nye bærekraftmål for kloden vår. De handler om fattigdom, likestilling, rett til arbeid, økonomisk utjevning, boforhold, transport, klima, hav, forbruk, matforsyning og uendelig mye mer – altså det meste som påvirker kloden vår og den enkeltes hverdag og livskvalitet.

Annik Magerholm Fet

Professor Annik Magerholm Fet, leder for NTNU Bærekraft, blogger om det grønne skiftet.

Vi har kommet langt med å oppfylle de forrige bærekraftmålene – de såkalte tusenårsmålene. Det viser at det nytter å sette seg store mål og løfte i flokk.

NTNU Bærekraft, forskningssatsingen som jeg er så heldig å få lede, etablerer nå flere laboratorier som del av et større pilotprosjekt:

• Trondheim blir bylab.
• Geiranger blir fjordlab.
• Frøya og Stokkøya vurderes som framtidige øylaboratorier.

Kunnskap og framtidsvisjoner

Vi er i gang med det grønne skiftet. Det handler om industriens rolle og utfordringer, om energitilgang og energieffektivitet og ikke minst om overgangen til alternative energikilder. Men først og fremst handler det om våre egne holdninger og evne til omstilling. Hva betyr dette i praksis? Hva skal hver og en av oss ta tak i? Hva skal bedriftsledere, byplanleggere og politikere prioritere?

Svaret er kunnskap og framtidsvisjoner. Vi trenger kunnskap om hvordan vi faktisk skal gjennomføre et grønt skifte. Vi må vite hva som påvirker luft, vann og jord og hvordan både befolkningen generelt og industrien spesielt bør treffe de rette valgene.

En global utfordring

Vi trenger gode rammeverk og politisk vilje. Ikke minst må vi få kommende generasjoner med på laget. Dagens barn og unge blir morgendagens politikere, byplanleggere, bedriftsledere, logistikksjefer og forbrukere. De skal treffe beslutninger om buss, el-bil, dieselbil eller sykkel. Diskusjonene vil handle om kortreist mat og langreiste tekstiler, smart cities, powerhouses, vindkraft og nye samfunnsformer. Listen kunne selvsagt ha vært gjort uendelig mye lenger.

Bærekraft er i sin natur en global utfordring. Målet om å bekjempe fattigdom og urettferdighet, samtidig som man ivaretar det lokale og det globale miljøet for nåværende og fremtidige generasjoner, er vår tids største samfunnsmessige utfordring. NTNUs forskning på bærekraftig samfunnsutvikling omfatter i sin videste forstand miljømessige, økonomiske og sosiale forhold. NTNU ønsker å være en internasjonal samfunnsaktør som skal bidra med forskningsbasert kunnskap til FN, til EUs 2020-strategi og til norsk klimapolitikk.

Kunnskap for et bærekraftig samfunn

Vi vil gjøre noe meningsfullt, forteller mange studenter oss. Det er en økende vilje til og interesse for å søke kunnskap som betyr noe. Det er vår store drivkraft. NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. Satsing på en bærekraftig samfunnsutvikling er et sterkt bidrag.

Verdens miljødag, det grønne skiftet og en bærekraftig samfunnsutvikling handler ikke om alt vi ikke skal gjøre, men om alt vi kan gjøre annerledes og bedre. Gratulerer med Verdens miljødag!

Professor Annik Magerhom Fet, leder for NTNU Bærekraft

Bærekraft symbol

Professor i geografi blir æresdoktor ved NTNU

Portrett av Susan Cutter. Foto.

Susan Cutter, professor i geografi og æresdoktor ved NTNU i 2015.

Susan L. Cutter, professor i geografi og bidragsyter til det internasjonale klimapanelet (IPCC), utnevnes 20. mars til æresdoktor ved NTNU.

Professor Cutter er toneangivende i internasjonal forskning omkring klima og sårbarhet, forebygging av naturkatastrofer og bruk av geografiske informasjonssystemer i evaluering og gjenoppbygging etter ekstreme naturhendelser.

Cutter holder gjesteforelesning med tittelen «Geographical Reflections on Hazards, Vulnerability, and Environmental Justice» på NTNU Dragvoll torsdag 19. mars kl. 10.15 i auditorium D15. 

Cutter er direktør for Hazards and Vulnerability Research Institute ved University of South Carolina, USA, og hun har skrevet mer enn 150 fagfellevurderte artikler og bokkapitler. I 2014 ble boken «Hurricane Katrina and the Forgotten Coast of Mississippi», der Cutter var en av bidragsyterne, gitt ut. Mange av arbeidene hennes er pensum ved læresteder verden over. Hun har også vært president for Association of American Geographers.

Metodene hennes er prøvd ut i Norge gjennom flere internasjonale forskningsprosjekter ved Geografisk institutt, NTNU, der Cutter har vært faglig rådgiver og inspirasjonskilde. Prosjektene har vært nyskapende og involvert både natur- og samfunnsgeografi.

Professor Cutter vil motta æresbevisningen under doktorpromosjonen ved NTNU 20. mars 2015.

Utdanningskvalitet og kvalitetssikring

Fem studenter sitter sammen og jobber ved pc-ene. Foto.

Evaluering med ekstern medvirkning av studieprogrammene blir et viktig neste steg i kvalitetsarbeidet, skriver Torberg Falch, prodekan for utdanning. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU

Hva kjennetegner en utdanning av høy kvalitet? Vi har ikke gode kvantitative mål, men vi har noen indikasjoner fra Studiebarometeret, kandidatundersøkelser og evalueringer. Fagmiljøene sitter på mye kunnskap om kvaliteten i sitt eget studietilbud, men den er også mangelfull fordi det er krevende å relatere kvaliteten i egen utdanning til andres utdanning.

Alle institusjoner innen høyere utdanning er pålagt å ha internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT evaluerer om systemet er tilfredsstillende. Vi har derfor et system som skal «sikre» kvaliteten, samtidig som vi ikke har redskaper til å vurdere kvaliteten på en objektiv måte. Hva er det man sikrer da?

Samarbeid med studenter styrker kvalitetsarbeidet

Alle studietilbud skal være «levende» med en konstant vurdering av innhold og form. Forskningsbasert utdanning skal endres i lys av nye forskningsresultater. Samfunnsvitenskapelige utdanninger må reagere på viktige samfunnsendringer. Nye generasjoner studenter har andre ferdigheter og kvalifikasjoner med seg inn i høyere utdanning enn tidligere. Dette må vi ta konsekvensene av, og nye muligheter for undervisnings- og evalueringsformer må vurderes tatt i bruk. Dette er kjernen i kvalitetsarbeidet som er nødvendig i ethvert studieprogram.

Portrett av Torberg Falch. Foto.

Torberg Falch, prodekan for utdanning. Foto: Therese Lee Støver

Når det foregår et kvalitetsarbeid er det også meningsfylt å tenke i form av kvalitetssikring. Man kan ikke utvikle studieprogrammene uten å vurdere kvaliteten på det man har. Kvalitetssikring skal sikre en systematikk i innhenting av informasjon, vurdering av nye informasjonsbehov, behov for endringer og oppfølging av tiltak. Det skal også sikre medvirkning og påvirkningsmulighet for mange, der studentene er spesielt viktig i denne sammenheng. Det å arbeide aktivt sammen med studentene er en styrke i kvalitetsarbeidet fordi de vurderer utdanningen fra en annen synsvinkel. Det er ingen forunt å ha fullverdig informasjon om kvaliteten på utdanningen, verken NTNU-ansatte eller studenter. Men beslutninger som tas skal selvfølgelig være faglige og ikke studentdrevet.

Kvalitetssikringssystemet sikrer medvirkning

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har sagt at rapporteringen i NTNUs kvalitetssikringssystem skal være av en form som er nyttig i kvalitetsarbeidet. Rapportering er selvfølgelig ikke et mål i seg selv, og derfor er rapportering som ikke er utviklingsorientert unødvendig. Det er krav om at det skal være skriftlige rapporter, og vår klare forventing er at innholdet skal bidra til at studietilbudet er «levende».

Jeg har hatt dialogmøter med alle instituttene nå i vinter. Det viktigste temaet var tilbakemelding og dialog om innholdet i instituttenes kvalitetsmeldinger og studieprogramrapportene. Mitt klare inntrykk etter disse møtene er at kvalitetssikringssystemet nå er tatt i bruk på en veldig konstruktiv måte på alle instituttene. Det sikrer medvirkning og systematikk. Det sikrer at endringer og tiltak er basert på relevant informasjon. Og det fører til at planlagte tiltak faktisk følges opp. Noe av det mest betryggende fra mitt ståsted er at de studenttillitsvalgte på samtlige institutt utrykker at de er godt fornøyd med måten de involveres på.

Nye undervisning- og evalueringsformer

En annen utvikling som er gledelig er arbeidet med nye undervisnings- og evalueringsformer. Dette prioriteres på alle institutt. Det synes å være en felles forståelse for at det er behov for variasjon. Det finnes ikke en enkelt «beste måte» for å gjennomføre undervisningen, gi tilbakemeldinger til studentene, engasjere studentene og vurdere studentene. Fordi studentene er forskjellige og lærer på ulike måter fortjener de at vi har variasjon i vårt undervisningstilbud. Dessuten kan ikke alle læringsmålene nås uten at ulike ferdigheter trenes og vurderes.

Det er blitt enda tydeligere at administrative systemer kan virke som en hemsko for å få til de endringene og den økte fleksibiliteten som ønskes i undervisnings- og evalueringsformer. Dette arbeides det aktivt med på NTNU nå, og dette arbeidet må etter mitt skjønn intensiveres.

Det framkommer også i kvalitetssikringssystemet at vi mangler mye informasjon og kunnskap om studietilbudene våre. Hva er årsaker til frafall, og hvor effektive er våre tiltak for økt gjennomføring? I hvor stor grad oppnår studentene læringsmålene i studieprogrammene? Hvordan klare å få til best mulig tilbakemelding til studentene innenfor de ressursrammene vi har? Et viktig virkemiddel for å få bedre informasjon er evaluering med ekstern medvirkning av programmene. Dette blir et viktig neste steg i kvalitetsarbeidet.

Torberg Falch, prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Trenger flere testpersoner i jakten på kosehormonet

Hjerterlite

Forskere ved Psykologisk institutt leter etter kosehormonet, men vi trenger flere testpersoner som kan hjelpe oss i jakten. Vil du være med?

Portrett av Andreas Aarseth Kristoffersen

Andreas Aarseth Kristoffersen

Jeg heter Andreas Aarseth Kristoffersen og er student ved profesjonsstudiet i psykologi. Før jul testet jeg 128 deltakere i forbindelse med forskningsprosjektet Oksidativt stress, hormoner og relasjoner. Prosjektet utforsker sammenhengen mellom biologiske markører og kjærlighetsforhold: Har hormoner, fødselshistorikk, personlighet og oksidativt stress betydning for hvordan vi opplever parforhold?

Ta kontakt!

Snart sender vi 1000 spytt- og urinprøver til New Mexico for analyse. Målet vårt er at vi skal teste 200 personer, og det betyr at vi fortsatt trenger flere testpersoner. Vi oppfordrer derfor alle interesserte til å ta kontakt! Du finner mer informasjon om påmelding på prosjektets hjemmeside.

Kravene våre er at du er over 18 år og er i et parforhold som har vart i minst en måned. Og hva får du til gjengjeld? Jo, for det første vil du bidra til psykologisk forskning som kan gi oss økt innsikt i noen av livets viktigste områder: partnervalg og kjærlighetsforhold. Og for det andre får du en kinobillett og godteri som kompensasjon for tidsbruk. Testen tar totalt 95 minutter.

Internasjonalt samarbeid

Par som kysser. Grafikk.

Så langt er det samlet inn 1000 spytt- og urinprøver ved lab-en på NTNU Dragvoll.

Forskningen er et spennende samarbeid mellom to universiteter, NTNU og University of New Mexico i Albuquerque. Det er tidligere gjennomført en lignende studie ved universitetet i New Mexico, og det gir oss mulighet til å utforske eventuelle kulturelle og/eller genetiske forskjeller mellom testpersonene i Trondheim og New Mexico.

Testene utføres i en egen lab på NTNU Dragvoll. Først må testpersonene gjennomføre ulike oppgaver. Samtidig tas spyttprøver for å måle hormonnivåene. Deretter avgis urinprøve for å kunne bestemme nivåer av oksidativt stress og urinsyre. Testen avsluttes med fotografering av testpersonene. Bildene danner grunnlag for fysiologiske målinger. Og for ordens skyld: Testpersonene er fullt påkledd!

Andreas Aarseth Kristoffersen, student ved profesjonsstudiet i psykologi

Digital kompetansebygging for smartere læring

Smart læring1

Gjennom tildelingen av midler til prosjektet Smart læring, har vi etablert et Senter for smart læring med flere nye medarbeidere. Dette, sammen med finansiering fra Norgesuniversitetet og Senter for IKT i utdanningen, har hittil resultert i kurset Smart læring, i to varianter. Vi har utviklet mye nytt materiale, har involvert en rekke medarbeidere ved NTNUs Program for lærerutdanning og håper at vi kan bidra til det som er prosjektets hovedmål: å digitalisere læreprosesser ved NTNU.

MOOC for lærere

Den nettbaserte MOOC-en  “Smart læring” er et gratis, åpent og skalerbart tilbud til lærere og andre som er interessert i hvordan sosiale medier og digitale tjenester gjør at læring kan foregå på andre måter enn før. Deltakere som ønsker det, kan melde seg opp til eksamen og ta 7,5 studiepoeng. Kurset er bygd opp av 10 moduler med videoer, tekst og diskusjonsoppgaver, som forutsetter at deltakerne både prøver ut og reflekterer over digitale tjenester og former for samhandling på nett. Blant temaene i kurset er oppmerksomhetsstyring, spill og læring, samskriving, nettvett og personlige læringsnettverk.

Aktiv deltakelse på sosiale medier er en forutsetning for deltakerne, og vi har opprettet Facebook-gruppen Smart læring MOOC og emneknaggen #smartlæring på twitter. Vi ser at deltakelsen på Facebook er høy, også blant folk som ikke er med i MOOC-en, men som er interessert i temaet. Eksamensstudenter har i tillegg blitt invitert til nettmøter.

Smart læring SPOC

I prosjektet har vi også utviklet et mindre og mer personlig tilbud (som i virvaret av akronymer ofte kalles SPOC) til grupper av lærerutdannere, veiledere, forelesere og andre i universitets- og høyskolesektoren, hvor arbeidet foregår både på campus og på nett. Temaene i kurset overlapper til en viss grad lærerkurset, men har færre og mer dyptgående moduler. Målet for dette kurset er endring av undervisning, og det legges opp til utprøving av sosiale medier og digitale tjenester i egen undervisning. Erfaringsdeling, teori og fagdidaktiske refleksjoner står sentralt. Kurset er interessant for grupper av personer eller fagmiljø som ønsker å videreutvikle eksisterende campusbaserte emner eller opprette egne MOOC-er.

Våre erfaringer så langt

I tillegg til rent faglig kompetanse i emnet for kurset, behøves både pedagogisk, teknisk, økonomisk og strategisk kompetanse for å utvikle en MOOC. Våre erfaringer så langt i prosjektet er i hovedsak positive, men vi har også hatt utfordringer. En lærdom vi trekker, er at programvaren man velger får stor betydning for hvordan MOOC-en blir med tanke på design, arbeidsflyt og metodiske tilnærminger.

Tilbakemeldingen fra deltakerne har vært svært positiv. Det er tydelig at det eksisterer et behov både i grunnskolen og UH-sektoren for å bygge kompetanse og dele erfaringer med digitale medier og arbeidsmåter. Samtidig er det, som vanlig i MOOC-sammenheng, svært mange som melder seg på uten å gjøre noen innsats i kurset. Dette er noe alle MOOC-er erfarer. Det høye antallet påmeldte er en indikasjon på at behovet for digital kompetansebygging er stort. Og frafallet viser at det er nødvendig å sette av tid til å gjennomføre et slikt kursløp.

Portrett av Magnus Sandberg og Bodil Hernesvold. Foto.

Magnus Sandberg og Bodil Hernesvold lage oppsummeringsvideoer av ukas deltakelse.

Vurdering er en utfordring i nettbaserte kurs med mange deltakere. Vi forestilte oss f.eks. en smartere og nærmere kontakt mellom deltakerne gjennom peer-review av akademiske tekster. I UH-sektoren er det imidlertid svært vanskelig å innføre nye vurderingsformer og vi har ikke fått dispensasjon til å prøve ut denne vurderingsformen ennå. I SPOC-en har vi imidlertid hatt gode erfaringer med peer-review av akademiske tekster før de leveres inn til vurdering fra faglærer.

Videre arbeid i prosjektet

I prosjektgruppen satser vi på kompetansebygging gjennom studier av teorier og forskning, regelmessige samtaler, deltakelse i en rekke (inter)nasjonale MOOC-er og konferanser og utvikling av våre tilbud i et fellesskap. Innledningsvis arbeidet vi med teori for kunne forstå og beskrive hvordan det digitale paradigmeskiftet vi nå er inne i endrer måten vi samhandler og lærer på. Gjennom kursukene utviklet vi metodiske tilnærminger for bruk av digitale tjenester for å skape motivasjon, økt samarbeid og mer studentinvolvering i læringsprosessene på campus og på nett. Det gjorde vi gjennom bl.a. facebookgrupper, google hangouts og videoproduksjon, noe som var nytt for flere av oss. Alt dette skal videreføres i 2015.

Etter nyttår fortsetter Program for lærerutdanning sin kompetanseutvikling og kursing med utvidet nedslagsfelt, mens MOOC’en kjøres i bearbeidet utgave basert på erfaringer og data fra høstens runde. Samtidig settes nye mål etterhvert som vi utvikler vår egen forståelse for hvordan digitale tjenester, læringsanalyse og ny teori på området inspirerer oss til å finne nye og enda smartere måter å lære på.

Professor Arne Krokan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, førstelektor Inger Langseth, Program for lærerutdanning og universitetslektorer Magnus Sandberg og Bodil Hernesvold, Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Vi deltar i nytt Senter for næringsrettet innovasjon

Fabrikk. Foto.

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse deltar i ett av 17 nye Sentre for næringsrettet innovasjon. Foto: Billy Wilson

Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse spiller en helt sentral rolle i ett av de 17 nye Sentrene for næringsrettet innovasjon (SFI) som ble innvilget fredag 21. november.

Målet med ordningen er å styrke innovasjonsevnen i det norske næringslivet. Totalt blir bevilgningen fra Norges forskningsråd (NFR) på 1,6 milliarder fordelt over de neste åtte årene, noe som totalt utløser forskning i næringslivet for over tre milliarder kroner. Målet er at norsk næringsliv skal bli blant de mest innovative i Europa.

Dette er det mest langsiktige virkemiddelet NFR har, ved at bevilgningsperioden er på totalt åtte år. I alt er 57 søknader blitt behandlet, hvorav 17 ble innvilget. NTNU er deltaker i 14 av de 17 sentrene som har fått bevilgning.

Videreutvikle norsk industri

Senteret som Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse deltar i, heter Sustainable Innovations for Automated Manufacturing of Multi-Material Products (SMART). Senteret har en ambisiøs målsetning om å bidra gjennom næringsrettet forskning for å videreutvikle norsk vareproduserende industri i fremtiden. Denne utviklingen skal foregå langs tre spor:

  • Gjennom bruk av nye materialer og ikke minst kombinasjoner av materialer i fremtidens produkter innen bil, møbel og skipsindustri. Her spiller Fakultet for naturvitenskap og teknologi en sentral rolle gjennom fagområdene fysikk og materialteknologi.
  • Gjennom økt automatisering av produksjon, der SINTEF Raufoss og Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk bidrar vesentlig.
  • Gjennom nye måter å organisere bedrifter, bedriftsklynger og samspill med lokalsamfunn. Her er det Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse som er sentral, representert ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Geografisk institutt.

Forskning på vareproduksjon

Viktige forskningstema for oss er nye arbeids- og organisasjonsformer i fremtidens automatiserte vareproduksjon, der teamarbeid, tett integrasjon mellom produksjon, utvikling og vedhold står sentralt, sammen med evne til innovasjon og entreprenørskap.

Monica Rolfsen. Foto.

Monica Rolfsen, forskningsleder ved SMART og leder ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Foto: Therese Lee Støver

Dette er viktige prosesser innad i hver bedrift, men ikke minst i et samspill mellom bedrifter i klynger av industrisamfunn, eksempelvis på Raufoss, Kongsberg og Sunnmøre. Disse lokalsamfunnene har til felles at de har oppnådd tett integrasjon mellom industri og skole, kommuner og lokale forskningsinstitusjoner og høgskoler.

Vertsinstitusjon for SFI-en er Sintef Raufoss Manufacturing, som er Sintefs enhet for forskning innenfor vareproduksjon. NTNU er representert med tre fakultetet, og Høgskolen i Gjøvik er en integrert del av forskningskonsortiet. Jeg har fått rollen som forskningsleder av SFI-en.

Bedriftspartnerne omfatter bedrifter innen en rekke bransjer som bilindustri, skipsindustri, og møbelindustri: Benteler Aluminium Systems, Brødrene AA, Ekornes, GKN Aerospace, Hexagon Composites, Kongsberg Automotive, Nammo, Plasto, Raufoss Technology, Rolls-Royce Marien, Kleven Maritime, Hadelandsprodukter og Plastal.

Omfattende forskningsaktivitet

Senteret har som mål å produsere over 100 journalartikler, 16 populærvitenskapelige artikler, arrangere minst to internasjonale konferanser og en tverrfaglig bok på området. Forskningen er tenkt å være disiplinær, samtidig som tematikken er tverrfaglig. Det er budsjettert med 14 ph.d.-stillinger og fire postdoc-stillinger fordelt på fakultetene som deltar.

Monica Rolfsen, leder ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og forskningsleder ved SMART

Life Offline 2 er i gang!

Andre runde av eksperimentet Life Offline startet 3. november. Foto: Johan Larsson

Andre runde av eksperimentet Life Offline startet 3. november. Foto: Johan Larsson

NTNU-professor skal for andre gang forske på livet uten internett. Eksperimentet er nå i gang – vil du være med?

Høsten 2012 utførte jeg eksperimentet Life Offline. Her fikk jeg 14 deltakere, som omtalte seg som ordinære internettbrukere, til å leve uten internettilgang i tre uker. Av disse var det én som hoppet av, mens de resterende 13 deltakerne fullførte eksperimentet.

 Lager videodagbøker

Et nytt prosjekt (Life Offline 2) innenfor samme ramme hadde oppstart 3. november: Inntil 30 personer skal få lov til å koble seg av nettet i tre uker og følges opp med intervjuer før, underveis og etter. Alle personer over 18 år kan delta, uansett hvor du bor i landet. Noen utvalgte deltakere i Oslo og Trondheim vil i tillegg få utdelt action-videokamera for å lage videodagbøker, og som takk beholde disse kameraene etterpå. I Oslo vil tre deltakere kunne følges av Aftenposten TV. Bli med!

Digital ledelse

På samme måte som 2012-prosjektet, har Life Offline 2 som mål å undersøke hva slags rolle internett har i hverdagen, med utgangspunkt i etnometodologi hvor man eksperimentelt undersøker normer ved å avvike fra disse. I prosjektene Life Offline 1/2 betrakter jeg tilgjengelighet på nettet som en sosial norm: Man forventer at folk er tilgjengelig på internett mer eller mindre konstant, og sosial samhandling og tjenesteyting oppstår ut fra denne forventningen.

Statistikken taler også for at dette er rimelig: Norge er det landet i verden som ligger lengst fremme når det gjelder å ta i bruk digitale medier. I 2014 finnes det i underkant av to millioner private, norske bredbåndsabonnementer. Hver dag er over 80% av befolkningen mellom 9 og 79 år å finne på nettet, og en like stor andel av oss eier nå en smarttelefon. Hele 2,2 millioner nordmenn, 43% av befolkningen, har registrert sin egen brukerprofil på Facebook. Internett er i praksis blitt integrert i sosialt og profesjonelt liv.

Glemte Facebook

I Life Offline 1 i 2012 var det en rekke overraskelser. For det første greide hele 13 av 14 deltakere å gjennomføre alle de tre ukene offline. Gjennom intervjuene oppdaget jeg at det særlig var vennenes skepsis som skapte ekstra motivasjon. Den andre overraskelsen var knyttet til de sosiale mediene: Jeg hadde antatt at savnet av Facebook og lignende ville være det deltakerne kom til å slite mest med. Men etter 4-5 dager nærmest glemte deltakerne Facebook og andre sosiale medier; disse tjenestene ble rett og slett ikke lenger relevante i hverdagen. Sosiale behov ble dekket ved mer ansikt-til-ansikt-kontakt med venner og familie, folk man bodde i kollektiv sammen med og lignende. Det som deltakerne opplevde som det største problemet var alle de små tingene, som man gjør i hverdagen over nett, særlig ved bruk av smarttelefon, å sjekke bussruta, å melde seg på en treningstime, å slå opp et ord eller uttrykk man stusser på.

Nå inviteres du til å være med på en ny runde av dette eksperimentet. Lær om din egen nettbruk ved å koble deg av. Delta i forskning og bli også med i trekningen av to gavekort, hver på 2000 kroner.

Professor Aksel Tjora, Institutt for sosiologi og statsvitenskap